Jeg fødtes på et sykehus i nitten-ått-og-førr
	i den salen der de la meg var det seksti barn fra før
	alle nummer har jeg glemt, men våre senger husker jeg
 	- de var oppstilt i to rekker med en midtgang mellom seg

	Og siden ble jeg eldre og min skolegang tok til
	det ble skrevet i en protokoll at jeg var flink og snill
	det var mye gøy på skolen for vi lekte og vi sloss
	- og spaserte inn i rekker med en midtgang mellom oss

	Og rekker ble det mer av da jeg ble en militær
	jeg gjorde alt de ba meg om og skjøt med et gevær
	jeg var menig 83 og spesialist på stram giv akt
	- vi var hundrevis av nummer som masjerte pent i takt

	Men nå er jeg blitt gift og har fått fire friske barn
	og de går nå de samme gamle rekkene som far'n
	jeg står jo litt i køer selv, det æ'kke fritt for det
	- og nummer har jeg enda, det er to-to-seks-to-tre

	Men jeg gruer meg til døden under kirkegårdens trær
	for jamen står jo støttene på rekker også der
	da møtes vi i døden på geledd fra nord til sør
	- alle vi som lå på fødesal i nitten-ått-og-førr

Flere tekster kommer etterhvert...